Evig søndag er en roman som følger Linnéa Myhres liv gjennom et år - og er som en dagbok. Boken er skrevet av Linnéa selv, hvor hun skildrer om hennes hverdag med spiseforstyrrelser oppleves. Boken er skrevet kronologisk, siden boken fungerer som en dagbok - hvor datoer er oppgitt. Men Linnéa har også brukt retrospeksjon, et eksempel er hvor hun forteller om da hun var innlagt samtidig som bestemoren. ''Jeg hadde ikke truffet henne på ukevis, jeg hadde vært for opptatt med ikke å spise, veie maten min og gå kilometer på kilometer hjemme i stuen. Plutselig lå vi på samme sykehus i hver vår korridor.''
''- Linnéa. Du må ta vare på deg selv og bli frisk, du må spise. Lov meg det, sa hun.
Jeg svarte ikke. Etter det så jeg aldri farmor igjen.''
Linnéa skildrer også mye, noe som gjør at vi som lesere skaper et bilde av hvor hun befinner seg, og hvordan situasjonen er.
''Jeg heller de tjue nøttene opp i en glasskål, og plasserer den på armlenet på sofaen. Jeg putter en nøtt i munnen og suger av yoghurten, før jeg spytter resten av den ut i håndflaten.''
Dette eksempelet viser også at Linnéa har et stort behov for å kontrollere matinntaket sitt, og på denne måten for hun også et anstrengt forhold til tid, hvor hun har faste tider å spise på. Dette blir hun sykelig opptatt av, og bruker store deler av dagen sin på dette.
Så langt liker jeg boken utrolig godt, måten hun beskriver disse vanskelige situasjonene og følelsene er så bra, og gjør i allefall at jeg får lyst til å fortsette å lese!
